3 tips som gjør skriveprosessen enklere og dine tekster bedre

Har du oppstartsproblemer med eksamensoppgaven? En rapport-deadline som banker på døren? Eller vanskeligheter med å starte på artikkelen som sjefen din etterspurte for noen uker siden? Fortvil ikke, du er ikke alene.

Startup Stock Photos
Startup Stock Photos

Hvem har vel ikke sittet foran PC-en og klødd seg i hodet, skrevet noen setninger, tatt seg en kaffekopp, strøket ut alt, startet på nytt, tatt seg en ny kaffekopp, stoppet opp og tenkt: Hvorfor i all verden er det så vanskelig å finne de riktige ordene? Når det å skrive føles like håpløst som det å løse opp den uendelige floken på fiskesnøret mens myggen og knotten biter som blodtørste djevler. Jeg kan garantere at de fleste som skriver kjenner seg igjen i denne problemstillingen, men det finnes gode måter å håndtere det på. I denne artikkelen vil jeg presentere en velkjent metode som kan gjøre skriveprosessen lettere neste gang du prøver. Jeg snakker da om de tre fasene i skrivearbeidet: Førskriving, skriving og redigering.

1. Førskriving

Hva vil du si? Uavhengig av sjanger tar alle tekster for seg en sak eller et emne. Men du har ikke alltid dette klart i hodet før du starter skriveprosessen. Det første du bør gjøre er å avklare hva du vil si. Hva har du på hjertet? Hva skal artikkelen eller rapporten handle om? Derfor er det lurt å notere ned ideer og skaffe seg kjennskap til det emnet du skal skrive om. God research skiller klinten fra hveten.

Innsamling av stoff. I klassisk retorikk opererte man med fem ulike faser i arbeidet med talen. Den første fasen er inventio – som kommer av det latinske ordet invenire; ‘å finne’. Her handler det om å bygge kjennskap til emnet og samle stoff som kan være relevant for å belyse saken. Hemingway har tidligere uttalt: «Den suksess jeg har hatt, har kommet gjennom å skrive det jeg vet noe om». Og han har absolutt et poeng. Kunsten å skrive godt dreier seg om å gjøre kompliserte og tunge momenter forståelig for leseren. Svært få skriver godt om emner de ikke har kjennskap til. Derfor er denne fasen helt avgjørende.

Systematisering av stoff. Etter at du har samlet inn masse nyttig informasjon om emnet, samt tatt notater underveis, kommer fasen hvor du skal lage en god struktur og disposisjon. I klassisk retorikk kaller man dette for dispositio – som i bunn og grunn handler om å ordne teksten i en egnet rekkefølge. Her er det viktig å tenke på mottakerne. Hvem er de? Hva kan de? Hva skal jeg formidle dem? Svarene på disse spørsmålene er med på å avgjøre hvordan teksten skal struktureres. En metode er å lage en detaljert disposisjon med mellomtitler og stikkord for hvert avsnitt. Da får man et tydelig bilde på hvordan teksten kommer til å se ut. Andre skribenter foretrekker å kaste seg ut i skriveprosessen uten å ha en klar ramme for hvordan informasjonen skal struktureres. Ofte kan en kombinasjon av disse to metodene være fruktbar, men det viktigste er at du finner en metodikk som passer din stil.

Trekk ut de viktigste detaljene. Hvilke detaljer vil gjøre teksten interessant for leseren? Og hvor skal fokuset ligge? Gode tekster handler om gode prioriteringer. Kunsten er å velge ut de detaljene som kan belyse saken på en klar og tydelig måte, men som samtidig skaper nysgjerrighet hos leseren. En god vinkling – som man kaller det innenfor journalistikken – er gull verdt. Jeg liker å sammenligne det med å ta bilder. Hvilke detaljer skal fremheves? Hvordan skal komposisjonen være? Froske- eller fugleperspektiv? Medieforskeren Robert Entman (1993: 40) definerer vinkling på denne måten:

To frame is to select some aspects of a perceived reality and make them more salient in a communicating text, in such a way to promote a particular problem definition, causal interpretation, moral evaluation, and/or treatment recommendation for the item described

Entmans argumentasjon belyser at vinkling (framing) dreier seg om å trekke ut noen aspekter og gjøre disse mer fremtredende enn andre. Hvis man ikke har et tydelig fokus, vil leserne mest sannsynlig ha problemer med å forstå hva du egentlig vil si og kanskje falle av. Skjer dette, har du som avsender dessverre feilet. Så vær derfor nøye med å definere sakens kjerne.

2. Skrivefase

Kom i gang med skrivingen. Hvis du spør en hvilken som helst person om hva som er det mest krevende med å skrive, så vil nok mange svare det samme: Å komme i gang. Ikke heng deg for mye opp i å utbrodere de gode formuleringene eller perfekte setningene i denne fasen. Skriv derimot så hurtig som mulig. Ja, du hørte riktig. Det viktigste er å få på plass et utkast. Ordvalg, grammatikk og rettskriving er ikke vesentlig her. Kom i gang, så går mye av seg selv. Papirkurven er skribentens beste venn, sies det. Omskriving er en del av prosessen. Redigeringen og finpussen tar du senere.

Logisk rekkefølge. Du har nå skrevet ferdig det første utkastet. Les igjennom og tenk etter hva som er den mest naturlige rekkefølgen av informasjonen. Hvordan skal avsnittene stables? En logisk struktur kan for eksempel være kronologi, viktighet eller kontrast. Innenfor journalistikken opererer man ofte med den omvendte pyramide – eller fallende viktighet som det også kalles. Formålet med denne modellen er å strukturere innholdet slik at det viktigste alltid kommer først i nyheten. På denne måten kan vaktsjefen på desken kutte teksten bakfra dersom dette skulle bli nødvendig.

Leserne i fokus. Gå tilbake til noen av spørsmålene du stilte deg i førskrivingsfasen. Hvem skriver jeg til? Hva vet jeg om dem? Hvilken kunnskap har de om saken? Hva vil jeg formidle dem? I denne fasen er det avgjørende å belyse hvilke momenter som er viktig for leseren. Dette kan knyttes opp mot elocutio – som er den tredje retoriske arbeidsfasen. Finn den riktige tonen, den mest hensiktsmessige stilen, de riktige ordene og det passende språket for anledningen. Artikler om eksempelvis kråker vil ha mange av de samme poengene, men formidlingen vil være helt forskjellig om det skrives til en person med doktorgrad i faget eller en femteklassing.

Dette kan i mange tilfeller føre til at du er nødt til å ta bort avsnitt og setninger som du selv er veldig fornøyd med – men som dessverre ikke er like relevant for leseren. Amerikanerne kaller dette for ”kill your darlings”. Forfatter og språkkonsulent Aage Rognsaa sier det godt: ”Det beste jeg har skrevet, har aldri stått på trykk” (2004: 23). Det viktige i denne fasen er å ha en kritisk tilnærming til sin egen tekst og sette seg i lesernes sted.

3. Redigering

Få avstand fra teksten. Du har nå samlet alt stoffet du trenger, fått god kjennskap til emnet, utarbeidet en disposisjon og skrevet noen utkast du er fornøyd med. Hvor går veien videre? For cirka et år siden var jeg i sluttfasen av masteroppgaven. Stresset og heseblesende spurte jeg veilederen om råd for å gjøre oppgaven bedre. Ta deg fri en uke og få avstand fra teksten, sa han. What? En uke fri? I ettertid ser jeg at dette er et av de beste rådene jeg har fått når det gjelder skriving. Man blir fort blind på sitt eget språk når man jobber dager, uker, måneder, ja kanskje til og med år, med en tekst. Selvsagt har man ikke alltid en uke til overs, men sørg for at du hvert fall tar pause noen timer, aller helst en dag eller to, før du kaster deg på korrekturen. Hvis en får ting litt på avstand, er det lettere å oppdage feil og uklarheter. I redigeringsfasen er det vesentlig å konsentrere seg om avsnittsdeling, tittel og mellomtitler, setninger, stil, ordvalg og grammatikk.

Les teksten høyt. Kanskje den beste måten å få et inntrykk av teksten, er å lese den høyt for deg selv eller en venn. Gjør man dette, er det enklere å oppdage dårlige formuleringer, tunge setninger, feil tegnsetting og lignende. I denne fasen er det viktig at du noterer aktivt underveis. Fjern unødvendige ord og beskriv i margen hvordan du vil gjøre avsnittene annerledes. Kommer kjernen i teksten tydelig frem? Er de viktigste momentene fremhevet og forklart? Er uttrykksmåten variert? Har språket en god flyt, eller er det noen steder det lugger? Klarhet er nøkkelen i denne fasen.

Språkvask. Det siste steget er å kontrollere at grammatikken er på plass. Små feil kan vippe leserne av pinnen og få fokuset bort fra innholdet. I tillegg skaper tekster uten feil tillit til avsenderen. I retorikken snakker man ofte om de tre appellformene som en taler kan anvende for å virke overbevisende overfor sitt publikum: Logiske argumenter (logos), kunnskap og klokskap (ethos), samt det å spille på publikums følelser (pathos). En tekst med få feil, god struktur, rasjonell argumentasjon, passende språktone (aptum) og relevans for leseren vil i et retorisk perspektiv spille på de tre appellformene og dermed ha større tyngde. Få derfor gjerne andre til å lese igjennom teksten med friske øyne. Konstruktiv kritikk er den beste måten å utvikle skriveferdighetene.

Forhåpentligvis kan denne metoden gjøre skrivearbeidet enklere og mer givende. Førskriving, skriving og redigering trenger ikke nødvendigvis å følges i kronologisk rekkefølge, men det er en kontinuerlig prosess der man kan hoppe frem og tilbake mellom de tre fasene.

Kilder

Entman, Robert (1993): «Framing. Toward Clarification of a Fractured Paradigm» i Journal of Communication 43 (4).

Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt. Universitetsforlaget.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s